Retningslinjer
Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for håndtering av bipolar lidelse, og nedenfor finner du en oppsummering av de anbefalte behandlingsstrategiene1.
Diagnostikk
Diagnostisering av bipolar lidelse kan være utfordrende på grunn av variable symptomer og gradvis utvikling. Strukturerte diagnostiske intervjuer, som MINI og SCID-I, er anbefalte verktøy i spesialisthelsetjenesten for å unngå oversettelse av samtidige lidelser. En grundig vurdering av symptomer, bruk av skalaer som MADRS og Young Mania Rating Scale, samt utelukkelse av andre tilstander gjennom laboratorietester og bildediagnostikk, bidrar til en pålitelig diagnose.
Legemiddelbehandling
Farmakologisk behandling av bipolare lidelser tar hensyn til den aktuelle episoden og har et langsiktig perspektiv. Målet er å forkorte episoder og forhindre nye, samt redusere alvorlighetsgraden av fremtidige episoder. Litium er et viktig medikament som reduserer selvmordsrisikoen ved bipolar lidelse over tid, men det må brukes forsiktig på grunn av toksisitet i overdose. Polyfarmasi, samtidig bruk av flere legemidler, er vanlig, spesielt ved akutte episoder, men bør overvåkes nøye for bivirkninger og interaksjoner. Alternativ og komplementær medisin brukes av noen, men det mangler tydelig vitenskapelig dokumentasjon for deres effekt ved bipolare lidelser.
Behandling av hypomani
Ved behandling av hypomani bør førstevalget være legemidler med effekt mot mani, som valproat og quetiapin, basert på begrenset kontrollerte studier. Lav dosering kan ofte dempe episoden, og kortvarig behandling kan være tilstrekkelig for noen pasienter uten behov for forebyggende vedlikeholdsbehandling.
Behandling av mani og blanda episode
Behandling med legemidler for mani og blandede episoder involverer flere alternativer. Litium, valproat og quetiapin har vist effekt ved akutte maniske episoder, mens antipsykotiske midler, både første- og andregenerasjons, har vist seg effektive og minst like bra som valproat.
Behandling av depresjon ved bipolare lidingar (bipolar depresjon)
Behandling av bipolar depresjon er utfordrende på grunn av begrenset forskning. Antidepressive midler kan ha begrenset effekt og øke risikoen for stemningsomslag, spesielt ved bipolar lidelse type I. Andregenerasjons antipsykotiske midler som quetiapin viser lovende resultater, mens litium blir ofte brukt til tross for varierende dokumentasjon. Valg av behandling bør individuelltilpasses med nøye overvåkning av pasientens tilstand.
Behandling av bipolar lidelse type I og II
Behandling av bipolar lidelse type I og type II med legemidler tar sikte på å adressere både akutte episoder og langsiktig forebygging. Legemidler som litium viser seg å kunne redusere risikoen for selvmord ved bipolar lidelse type I over tid. For bipolar lidelse type II, der deprimerte episoder er hovedproblemet, kan medikamentell behandling være tidsavgrenset, men også langvarig bruk av legemidler kan vurderes for å forhindre nye depresjoner.
Viktig informasjon (utvalg)
Lithionit «Karo Pharma» C
Litiumpreparat med prolongert effekt. N05A N01 (Litium)
Indikasjon: Profylaktisk ved maniske og depressive faser i manisk-depressiv sykdom. Terapeutisk ved manisketilstander. Dosering: Dosen fastlegges etter bestemmelse av serumlitium. Tablettene kan tas med eller uten mat, men samtidig matinntak kan redusere/fjerne ev. gastrointestinale bivirkninger. Skal svelges hele. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Betydelige forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen. Om litium gis til denne pasientgruppen, anbefales hyppig litiumbestemmelser, og dosene bør justeres til laveste dose vanligvis tolerert av slike pasienter. Amming. Bivirkninger: I løpet av de første 1-2 uker på litiumbehandling er de mest vanlige bivirkningene tørste og polyuri, fin håndtremor, muskelsvakhet, tretthet, kvalme og diaré. Gastrointestinale symptomer avtar gradvis eller forsvinner raskt, tremor mer gradvis. I løpet av langtidsbruk har følgende symptomer inntruffet, i enkelte tilfeller vedvarende: Nedsatt nyrefunksjon, hypotyreoidisme, ikke-toksisk struma, svekket tubulærfunksjon, polyuri, fin tremor og reversible Parkinsonlignende symptomer. Vanlige bivirkninger: Hypotyreoidisme (doserelatert), ikke-toksisk struma, mild til moderat hyperparatyreoidisme, diaré, kvalme, magesmerte (oftest forbigående), ødem, EKG-forandringer (spesielt hos eldre), ikke-spesifikke makulopapuløse utslett eller akneiform dermatitt, fin håndtremor, polyuri, appetittløshet, forvirring, somnolens, økt tørste, økt vekt.
Pakninger, priser og refusjon: 42mg: 286,00 kr 100 stk. 83 mg: 569,30 kr 100 stk, refusjon: behandlingskrevende forstyrrelse i stemningsleie ved psykisk lidelse (ICPC: -73, ICD: -F3)
For fullstendig informasjon les SPC 29.08.2023 på www.felleskatalogen.no
Referanser:
1. Helsedirektoratet Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar (IS-1925)
NO-LIT-2023-10-03